Med livet som innsats til Norge
av:
Tønsberg (Før & Da) Liberia har hatt borgerkrig i 16 år, og for mange unge har det blitt et land uten fremtid. Slik er det for James, en 26 år gammel student som kunne velge mellom et liv i fengsel for sin innsats for menneskerettighetsorganisasjoner, eller å flykte med livet som innsats.
Av Isabell Løvenspyd og Pål Hugget. Foto: Ken Frisk
Av Isabell Løvenspyd og Pål Hugget. Foto: Ken Frisk
Jeg møter James på en kafé i en stille bakgate i Tønsberg. Han har fått pause fra jobben i onkelens dagligvare, og har gått med på å fortelle meg om den unike flukten fra Vest-Afrika til Europa. Historien hans begynner i hans borgerkrigherjede hjemland Liberia.
Liberia har vært herjet av borgerkrig gjennom hele 90-tallet, og det var i 1997 bestemmelsen om å forlate hjemlandet for godt ble tatt. Da var James snart ferdig med ingeniørstudiet, og hadde en lys framtid foran seg som byggnings-ingeniør. Men gjennom studiet hadde han kommet i kontakt med menneskerettighetsforkjempere, og han begynte å engasjere seg i demokratibevegelsen. Som aktiv i bevegelsen ble James fengslet, og dømt for statsfientlig aktivitet.
James fikk ikke kontakte familien, verken før eller etter dommen. Noen advokat hadde han ikke råd til, og vennene fra demokrati-bevegelsen turte ikke å hjelpe han åpenlyst. Men de greide å smugle inn lite beløp og en verdifull klokke som han brukte til å bestikke en av vaktene.
I Liberia er korrupsjon et stort problem på alle nivå i samfunnet, og dette fikk James nå nytte av.Ved hjelp av den korrupte vakten klarte han å rømme. Han turte ikke å reise hjem til familien, det ville sette dem alle i fare. Det var da han bestemte seg for å flykte til Norge hvor han har en onkel.Men for James var det ikke bare å komme seg til en flyplass og kjøpe billett til Norge.
James får ikke visum til Norge, og vil han søke asyl må han først klare å komme seg til Norge.
Første etappe av flukten gikk nordover til Gao i Mali, som er siste stopp før Sahara ørkenen brer seg ut. Her samler flyktningene seg fortsatt i dag mens de venter på noen som kan ta dem trykt igjennom ørkenen. James var heldig og fikk kontakt med en som kunne selge ham et falskt pass. En reisefelle er ikke like heldig og kontakter en person som viser seg å være angiver. Dermed fikk fluktplanene hans en brå slutt.
Etter to knalltøffe ukers vandring gjennom Sahara, bare med falskt pass, brød og vann i oppakningen, kom James endelig frem til Algerie.
Gruppa hans har forlatt flere som var for svake for turen i ørkenen. Selv er James plaget av et infisert sår på den ene foten og magesmerter.
Foto: Asylspillet, www.nrk.noDen lange og harde reisen med lite mat og drikke, og uten muligheter til å vaske seg, hadde nå begynt å ta på helsen. Spesielt var mage-problemene ille.
Etter å ha ankommet Marokko og Tanger var det nå bare et lite havstykke mellom James og Spania.
Etter å ha brukt sine siste penger på å få plass om bord på en liten båt mot den spanske kysten, måtte James og de andre passasjerene svømme de to siste kilometerne. Ikke alle klarte turen, men James kom seg trygt på land – uten å bli oppdaget av spansk politi.
Organisasjonen
Da James kom til Spania ble han en asylsøker, i det han bad om et annet lands myndigheter om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Men i Spania kjenner han ingen, og han bestemmer seg for å prøve å komme til Norge for å søke nytt asyl.
James får plass i en konteiner som fylles av flyktninger av ivrige bakmenn.
Etter lange dager i en overfylt konteiner hvor temperaturen svingte mellom iskaldt og glovarmt, kommer James til Norge. I Norge plasseres han i et asylmottak hvor han må bo mens han venter på en avklaring i saken.
Foto: Microsoft Office OnlineAlle EU landene, pluss Norge og Island, er med i Dublin avtalen.
Den bygger på en bestemmelse i Flyktning-konvensjonen som sier at en asylsøker har rett på å få sin søknad behandlet i det landet han kommer til. Denne bestemmelsen brukes ofte som begrunnelse fra myndighetene for å sende asylsøkere tilbake til det landet som asylsøkeren først søkte om beskyttelse i, dersom dette landet er med i Dublinsamarbeidet.James var ikke klar over dette da han kom til Spania.
Når han nå kommer til Norge etter 1152 dager på flukt, gjør disse opplysningene han veldig fortvilet.
Om politiet, gjennom Eurodock, oppdager at han har søkt asyl i Spania først, vil han bli sendt rett tilbake. James forteller om søvnløse netter hvor tankene går i spinn. Hva skal han gjøre?
Det er da onkelen tipser han om at det går an å fjerne fingeravtrykkene ved å forbrenne fingertuppene. James bestemmer seg for å prøve, alternativet virker så mye verre; å bli sent til et fremmed land hvor han verken har slektninger eller venner. Problemene med helsen er der fortsatt, betennelsen i høyre beinet gjør at såret ikke vil gro skikkelig. Onkelen sier at Norge har et godt helsevesen, og dette er med på å styrke bestemmelsen hans.
Så begynner James å søke om asyl i Norge. Første søknad blir avslått, neste blir avslått med begrunnelse i at historien om hjemlandet virker oppdiktet. Men James gir ikke opp og anker saken nok en gang. Nå blir søknaden innvilget og han får midlertidig opphold i Norge.
Dette var i 2002. Siden den tid har James etablert seg med samboer og sammen har de fått to barn. Han jobber til daglig for onkelen i butikken som onkelen eier, og drømmer om å kunne fullføre studiene i Norge etter hvert.
I mellomtiden har forholdene i Liberia begynt å stabilisere seg. I de siste årene har landets demokratiske utvikling vært positiv, og i 2005 valgte Liberia, som første land i Afrika, en kvinnelig president. Hun heter Ellen Johnson-Sirleaf.
Nå er James redd for at hans trygge tilværelse i Tønsberg kan være truet. Hva gjør han om utlendigdirektoratet bestemmer at nå er det stabilt nok i Liberia for at han kan sendes hjem? Hva da med samboer og barn?
Kilder:
Bip.no:
http://www.bip.no/modules/module_123/templates/publisher_template_detail_1.asp?strParams=4#3#-1#1#1#1#1#1#1&iCategoryId=18&iInfoId=93&iSelectedMenuItemId=28&iExpMenuId=28
http://www.bip.no/modules/module_123/templates/publisher_template_detail_1.asp?strParams=4#3#-1#1#1#1#1#1#1&iCategoryId=99&iInfoId=224&iSelectedMenuItemId=&iExpMenuId=
http://www.bip.no/modules/module_123/templates/publisher_template_detail_1.asp?strParams=4#3#-1#1#1#1#1#1#1&iCategoryId=99&iInfoId=286&iSelectedMenuItemId=&iExpMenuId=
Globalis, statistikk:
http://www.globalis.no/Statistikk/Samfunn-og-politikk/Korrupsjon/(country)/276
United:
http://www.united.non-profit.nl/
Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liberia
http://no.wikipedia.org/wiki/Mali
http://no.wikipedia.org/wiki/Flyktning
http://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Johnson-Sirleaf




1 kommentar:
Det er da tross alt bra at Liberia beveger seg i riktig retning, og den nye presidenten ser jo ut til å være et grepa kvinnfolk
Legg inn en kommentar